I forrige uke, 21. juni, kom den triste beskjeden: Nydans Oslo fikk ingen økning fra Oslo kommune i revidert budsjett for 2017. Nydans Oslo må derfor avvikle virksomheten.

Kirre Arneberg har i mange år arbeidet for å etablere flere produksjonslokaler for dans. De siste årene har hun jobbet særlig for å få på plass Nydans Oslo, og samtidig med det å styrke produksjonsleddet innen dansekunsten. Vi har tatt en kort prat med Kirre Arneberg.

Av Sigrid Øvreås Svendal / Foto: Tale Hendnes

kirreNydans Oslo avvikles fra og med 1. august – stemmer det?
Vi har fått en sluttdato fra utleier som er 31. juli, men jeg forsøker nå å forhandle slik at vi kan være der ut august og kanskje også i september. Det er liten tid mellom beskjeden fra Oslo kommune og utflyttingsdatoen, så vi prøver å minimalisere konsekvensen for de kunstnerne som allerede har booket Nydans Oslo. Jeg tror fremdeles på mirakler.


Hva føler du nå?
Jeg er veldig sint! Jeg er veldig lei meg på vegne av kunstnerne og for kunstnerne. Det er jeg virkelig. Jeg har jo vært en av dem som har kjent på kroppen, ved å være produsent, hvor vanskelig situasjonen er. Det er vanskelig å finne gode produksjonsrom for dansekunst og man må ofte ut og inn av rommene.

I tillegg er det krevende å være produsent alene og aldri være i nærheten av det verket som produseres. Dette hadde jeg et ønske om å gjøre noe med, og på Nydans Oslo var dette en mulighet, hvor man kunne samlokalisere produsenter og koreografer og dermed styrke samarbeidet mellom disse.

Kulturministeren snakker om at vi i større grad skal drive med kulturell næring og etterlyser også frivillighet. Noe vi i og for seg driver med hele tiden. Med nedleggelse av Nydans Oslo vil arbeidsplasser, en arena for kompetanseoverføring og offentlige midler gå tapt. 6,5 års frivillig arbeid være bortkastet. Ikke minst, hvor skal vi drive med kulturell næring når vi mister viktige arbeidsrom?


Hva tenker du om at Nydans Oslo kun fikk halvannet års levetid?
Alle vet at det å etablere noe tar tid. Man trenger ikke være å være dansekunstner for å vite det – det lærer man på BI. Nydans Oslo trengte lenger tid. Samarbeidet mellom produsentleddet og koreografene ville blitt styrket med årene. Det har ikke blitt gitt en sjanse.

Det er trist at man ikke gjenbruker egnede lokaler. Disse lokalene ble tidligere bygget om og brukt av Nasjonalballetten i påvente av deres nye hus, så her eksisterer lokaler som allerede var tilrettelagt for dans. Her fikk man en løsning servert på gullfat, med egnede produksjonslokaler for scenekunst og samtidig en mulighet til å styrke produksjonsleddet, og så har ikke politikerne gitt det en reell sjanse.  

Jeg er utrolig skuffet over det offentlige som ikke vil dans. Jeg vet at de støtter dans, men det er marginalt. Jeg synes det er en skam av politikerne, og det er kritikkverdig bruk av offentlige midler. Det er gitt midler til oppgradering og tilrettelegging og disse midlene går tapt med nedleggelsen. Det er sløsing av offentlig investeringer og det synes jeg er svært alvorlig.

Jeg savner at det offentlige, Kulturdepartementet og Oslo kommune i vårt tilfelle, vil dans, at de møter oss og legger til rette for dans, i alle ledd. De må se på hele infrastrukturen for at det skal legges til rette for dans. Jeg skulle ønske det offentlige bød på seg selv og viser at de faktisk vil dans. Det er min drøm!

nydansoslo.no